"Ikke lett å være svaksynt" : skoletrivsel hos elever som er svaksynte sammenlignet med andre elever i videregående skole

Trivsel har i en årrekke stått sentralt i undersøkelser som generelt er rettet mot elever i videregående skole. Elever som er svaksynte i videregående skole er en uensartet og lavfrekvent gruppe. Lite forskning er knyttet til denne ungdomsgruppen i Norge. Formålet med undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om hvordan svaksynte elever trives i videregående skole, og hvilke synspedagogiske utfordringer som kan ligge i dette. Problemstilling I hvilken grad trives elever som er svaksynte i videregående skole faglig og sosialt i forhold til sine medelever, og hvilke behov for synspedagogisk bistand indikerer dette? Metodisk tilnærming og teoretisk grunnlag Survey er valgt som design, basert på en kvantitativ, deskriptiv tilnærming. Primærutvalget (P) består av 23 elever som er svaksynte i videregående skole. Prosjektet inkluderer en kontrollgruppe (K) på 45 elever. Et eget spørreskjema er laget for denne undersøkelsen, med felles mal for begge grupper, supplert med synsspesifikke spørsmål til elevene som er svaksynte. Skjemaet inneholder òg åpne enkeltspørsmål. Ut fra en modell er det til drøftingen utarbeidet samlevariabler (additive indekser). Disse inngår som dimensjoner ved faglig og sosial trivsel, og gir grunnlag for å beregne gjennomsnittsverdier for variablene for enkeltelever eller grupper. Det statistiske dataprogrammet SPSS har blitt brukt som verktøy for å analysere svar fra informantene. Begrepet ”trivsel” defineres og operasjonaliseres. Det vises til teori og forskning knyttet til trivsel og ungdom. Svaksynthet defineres og begrepet ”i videregående skole” gis innhold. Synets betydning for sentrale dimensjoner ved trivsel på skolen gjennomgås, og mulige konsekvenser av svaksynthet poengteres. VI Resultater og konklusjon Undersøkelsen indikerer at elever som er svaksynte trives i videregående skole, og at forholdet til lærer har stor betydning for deres trivsel. Den sosiale trivselen på skolen er bedre enn den faglige, spesielt for gruppen av elever som er sterkt svaksynte. Resultatene samsvarer generelt med måleresultater for kontrollgruppen. Det kan likevel ses forskjeller mellom gruppenes måleresultater på enkelte samlevariabler. Primærgruppen synes å ha noe lavere trivsel med medelever enn kontrollgruppen. Selv om flere svaksynte elever synes å slite faglig, opplever de motivasjon og mestring på høyde med kontrollelevene. At svaksynte elever har noe bedre sosial trivsel enn elevene i kontrollgruppen, kan skyldes at skolen er deres viktigste sosiale arena, mens medelevene i større grad også har andre arenaer å operere på. Resultater fra enkeltelever viser at flere svaksynte elever sliter faglig og/ eller sosialt. Bedre hjelpemidler, opplæring, metoder og tiltak knyttet til synshemmingen etterlyses, og en del elever hadde ønsket tettere kontakt med synspedagogtjenesten. Et bilde gis også av enkeltelever som er ensomme. I tillegg synes svaksynte elever i videregående skole å være for dårlig forberedt på utdanning og yrkeslivet som senere venter dem. Dette synliggjøres blant annet ved at flere bruker kort tid på lekser, de mangler jobberfaring og har liten tro på egne muligheter videre. Større grad av tilpasset opplæring og mer fokus på enkeltindividers behov, synes stå sentralt for at alle elever med svaksynthet skal oppleve god faglig og sosial trivsel. Synspedagogisk kompetanse må foreligge nærmere eleven og det miljøet svaksynte elever er del av. Det må også legges til rette for flere sosiale arenaer som elever med svaksynthet kan være en naturlig del av

Skjøtselsplan for Laukvika, Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke – oppfølging av tradisjonell slåttemark som utvalgt naturtype

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk NIBIO v/Ellen Elverland, i 2021 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den ca. 12 daa store slåttemarka i Laukvika i Karlsøy kommune. Slåtteenga har verdi B. Utarbeiding av skjøtselsplanen har bestått i besøk på lokaliteten, samtaler med grunneier, befaring av området og naturkartlegging utført av Hilde Riksheim Tandstad i Sállir Natur AS. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med Tone Kanestrøm og Per-Ludvig Kanestrøm.Skjøtselsplan for Laukvika, Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke – oppfølging av tradisjonell slåttemark som utvalgt naturtypepublishedVersio

What explains inconsistencies in field-based ecosystem mapping?

Questions: Field-based ecosystem mapping is prone to observer bias, typically resulting in a mismatch between maps made by different mappers, that is, inconsistency. Experimental studies testing the influence of site, mapping scale, and differences in experience level on inconsistency in field-based ecosystem mapping are lacking. Here, we study how inconsistencies in field-based ecosystem maps depend on these factors. Location: Iškoras and Guollemuorsuolu, northeastern Norway, and Landsvik and Lygra, western Norway. Methods: In a balanced experiment, four sites were field-mapped wall-to- wall to scales 1:5000 and 1:20,000 by 12 mappers, representing three experience levels. Thematic inconsistency was calculated by overlay analysis of map pairs from the same site, mapped to the same scale. We tested for significant differences between sites, scales, and experience-level groups. Principal components analysis was used in an analysis of additional map inconsistencies and their relationships with site, scale and differences in experience level and time consumption were analysed with redundancy analysis. Results: On average, thematic inconsistency was 51%. The most important predictor for thematic inconsistency, and for all map inconsistencies, was site. Scale and its interaction with site predicted map inconsistencies, but only the latter were important for thematic inconsistency. The only experience-level group that differed significantly from the mean thematic inconsistency was that of the most experienced mappers, with nine percentage points. Experience had no significant effect on map inconsistency as a whole. Conclusion: Thematic inconsistency was high for all but the dominant thematic units, with potentially adverse consequences for mapping ecosystems that are fragmented or have low coverage. Interactions between site and mapping system properties are considered the main reasons why no relationships between scale and thematic inconsistency were observed. More controlled experiments are needed to quantify the effect of other factors on inconsistency in field-based mapping. classification, experience, field-based mapping, GIS, inter-observer variation, land-cover mapping, landscape metrics, ordination, scale, vegetation mappingpublishedVersio

NiN-basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland, 2022

NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS og Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fem verneområder i Nordland i 2022 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.NiN-basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland, 2022publishedVersio

Basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland, 2021

NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS kartlagt fem verneområder i Nordland i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene

Basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland, 2021

NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS kartlagt fem verneområder i Nordland i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.publishedVersio

Thromboembolic Events During Treatment with Cisplatin-based Chemotherapy in Metastatic Testicular Germ-cell Cancer 2000–2014: A Population-based Cohort Study

Background - Cisplatin-based chemotherapy (CBCT) in testicular cancer (TC) is associated with elevated venous thromboembolism (VTE) risk, but trials evaluating the safety and efficacy of thromboprophylaxis are lacking. Objective - To evaluate the arterial thromboembolism (ATE) and VTE incidence and risk factors during first-line CBCT for metastatic TC, and the effect of thromboprophylaxis on VTE and bleeding. Design, setting, and participants - In a population-based study, 506 men administered first-line CBCT during 2000–2014 at three university hospitals in Norway were included. Clinical variables were retrieved from medical records. Outcome measurements and statistical analysis Patients with ATE and VTE diagnosed at initiation of or during CBCT until 3 mo after completion were registered. Age-adjusted logistic regression was performed to identify possible VTE risk factors. Results and limitations - Overall, 69 men (13.6%) were diagnosed with 70 thromboembolic events. Twelve men (2.4%) experienced ATE. Overall, 58 men (11.5%) experienced VTE, of whom 13 (2.6%) were prevalent at CBCT initiation, while 45 (8.9%) were diagnosed with incident VTE. Age-adjusted logistic regression identified retroperitoneal lymph node metastasis >5 cm (odds ratio [OR] 1.99, 95% confidence interval [CI] 1.01–3.91), central venous access (OR 2.84, 95% CI 1.46–5.50), and elevated C-reactive protein (>5 mg/l; OR 2.38, 95% CI 1.12–5.07) as incident VTE risk factors. Thromboprophylaxis (n = 84) did not influence the risk of VTE (VTE incidence with or without prophylaxis 13% vs 8%, p = 0.16). The incidence of bleeding events was significantly higher among those who received thromboprophylaxis than among those without thromboprophylaxis (14.5% vs 1.1%, p  Conclusions - We found a high rate of thromboembolism incidence of 13.6%. Thromboprophylaxis did not decrease the risk of VTE but was associated with an increased risk of bleeding. Patient summary - We found a high rate of thromboembolism (13.6%) during cisplatin-based chemotherapy for metastatic testicular cancer. Prophylactic treatment against thromboses did not reduce the thrombosis frequency, but it resulted in a high incidence of bleeding events